You are here

News and Calendar

Upcoming stuff

Anthropology will premiere in Bucharest on the 13 - 14 September. New piece that continue the breathing started with The Climate. This work comes closer to a meditation over a shared world and how we can carre for it through contemplation and an an engagement through aesthetic appreciation.
Anthropology is addressing dark ecologies breathing with the night siding with shadows and those awake after the sun goes down.
With and by Sidney Barnes, Vlad Benescu, Maria Baroncea, Karolina Kraczkowska, Emmilou Rössling, Mårten Spångberg.

The Climate premiered in the end of May as part of the Stamsund Theatre Festival. Danced by Moya Michael, Misha Downey, Sidney Barnes and Liza Baliasnaja with denim costumes and a little video. Nice piano music by Simeon Ten Holt that nobody listens to any longer.
The piece will be shown in Brussels and Berlin during the earlier fall.

You can find the video of the piece here

Norsk Shakespeare Tidskrift's correspondent Elin Lindberg reviewed The Climate (part of a longer text):

I Mårten Spångbergs forestilling The Climate er det også sparsomt med direkte kommunikasjon mellom tilskuere og aktører. Her sitter publikum på puter langs veggene. Gulvet er dekket av tepper med vakre trykte mønster med blomster og fugler på. Fire dansere beveger seg hverdagslig i rommet ikledd dongeriklær
som de skifter flere ganger gjennom forestillinga. De snakker lavmælt sammen om minner, tv-serier – hverdagslig småprat. Så danser de litt. Slapper litt av. Danser litt. Ser på hverandre danse. Danser sammen.
Det er presist og proft. Musikken er også lav, den er pianobasert. Det er nesten som om den kommer fra et annet rom. Alt er pakket mykt inn. Det er meditativt, nesten søvndyssende. Noen i publikum ser faktisk også ut til å sovne. De danser jo for oss, men det er en ambivalens her. Det er også som om danserne danser
bare for hverandre. Det er en slags dekadanse over dette, en avstand. Det er som om man ser på noen trene, eller man scroller nedover Facebook-feeden og ser på andres liv. Den innadvendte holdninga er smått provoserende. På en skjerm ruller et tegnet streklandskap der det også blant annet dukker opp fisk, en sko og et hotellrom. Denne skjermen er plassert over hodene til halvparten av publikum slik at disse ikke kan se den – et pussig grep som jeg ikke helt forstår. Er det for å understreke det innadvendte ved denne dansen?
Hva er det de egentlig vil med dette?

And a quick English translation, click here

More information here

Calendar